♥Når noen vi er glad i brått mister noen nære og kjære blir vi som er på sidelinjen ofte litt maktesløse. Vi er vitner til en sorg som kan være så bunnløs og ufattelig at den er vanskelig forstå hvis man ikke har opplevd den selv. Og så vil vi så gjerne trøste og hjelpe. Holde rundt, klemme og si de rette, trøstende ordene..de ordene som alltid er så vanskelige å finne. Det er ikke lett å vite hvordan vi skal nærme oss uten å trå for nært. Hva vi kan gjøre for å hjelpe. Jeg er litt priviligert som har det yrket jeg har. For jeg får ofte hjelpe. Jeg får klemme og holde rundt. Men jeg finner ikke alltid de rette ordene. Jeg tror at noen ganger finnes ikke de ordene, rett og slett. Kanskje man ikke alltid trenger å si så mye… ♥ Men, jeg får som sagt hjelpe, jeg får gjøre noe helt spesielt og fint. Jeg får pynte kisten med vakre blomster, jeg får lage kranser og hjerter. Jeg får være med å gjøre den siste avskjeden vakker. Åhh, hvor glad jeg er i yrket mitt. Hvor ydmyk, rørt og takknemlig jeg blir hver gang jeg får lov å bidra. Hver eneste dekorasjon jeg har laget til begravelser og bisettelser er laget med varme og kjærlighet. Den er laget med tankene mine hos både den som gir og den som skal ha blomstene. Disse oppdragene, uansett hvor triste og vanskelige de kan være, gir meg personlig så utrolig mye. Jeg tar hvert eneste ett med meg videre, i hjertet mitt ♥
Shadows are fallin´ and I´m running out of breath,
Keep me in your heart for a while
If I leave you it doesn’t mean I love you any less
Hold me in your thoughts
Take me to your dreams
Touch me as I fall into view
When the winter comes
keep the fires lit
and I will be right next to you
(Jorge Calderon,Warren Zevon)